Et samarbeid mellom Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner

Internasjonal koordinator Jon Halvard Eide representerte Nordsjøkommisjonens Transportgruppe på et møte i CPMRs (Konferansen for Europas kystregioner) gruppe for revisjon av det Transeuropeiske transportnettverket TEN-T i Zaragoza, Spania, 7.juni. Det deltok ca 30 personer fra kystregioner i 8 land, samt representanter fra Europakommisjonen og Europa-parlamentet. På møtet presenterte Eide Nordsjøkommisjonens prioriteringer til utformingen av det fremtidige transportnettverket, deriblant Nordic Link-korridoren over Kristiansand havn til Nordjylland og videre nedover mot kontinentet (se kart nedenfor).

CPMR er en interesseorganisasjon for perifere og maritime regioner i Europa med 160 medlemmer fra 28 land, deriblant også Agderfylkene. Organisasjonen har opprettet en egen arbeidsgruppe bestående representanter for de ulike sjøbassengene i Europa (Nordsjøen, Østersjøen, Atlanterhavskysten og Middelhavet) for å gi innspill til og å påvirke utformingen av det fremtidige transportnettverket i Europa.

Nordsjøkommisjonens prioriteringer
Nordsjøkommisjonen fremmet følgende innspill til utformingen av den geografiske dimensjonen av det fremtidige transportnettverket i Europa:

· Perifere regioner med lange avstander til markedet, permanente geografiske handikap og små transportstrømmer må få en god tilkobling til det fremtidige transportnettverket
· Det fremtidige transportnettverket må ha en god kobling til land utenfor EU, som Russland og Norge
· Allerede vedtatte prioritetsprosjekter i Nordsjøregione, herunder det Nordiske Triangel og Fehmarn Belt-forbindeksen, må gjennomføres før nye prosjekter vedtas
· De ulike sjømotorvegnettverkene i Europa (Nordsjø og Østersjø) må knyttes nærmere sammen i samsvar med faktiske transportstrømmer og eksisterende sjøruter. Også små og mellomstore havner og transportkorridorer med mindre godsvolumer må få en god tilkobling til sjømotorvegnettverket
· Det fremtidige transportnettverket med korridorer og knutepunkter (herunder havner) må korrespondere med de faktiske transportstrømmene og markedets behov, samt ivareta hensynet til god tilgjengelighet til perifere regioner
Motorways of the Sea axis


Violett farge = nye sjøruter
Gul farge = nye vegruter
Lys grønn farge = nye jernbaneruter
Rød og grønn farge er eksisterende prioritetsprosjekter innenfor veg og bane. De blå strekene i havet er sjømotorvegnettverket ]

Viktig for Norge
Selv om Norge som ”utenforland” ikke får finansiering til infrastruktur fra EUs budsjett for det Transeuropeiske transportnettverket, er det likevel viktig for det eksportrettede næringslivet og enkeltpersoner at våre transportkorridorer til utlandet og de største havnene har en god tilkobling til nettverket i EU. Tilkobling til det europeiske nettverket vil også være et viktig argument for tilføring av investeringsmidler fra det norske samferdselsbudsjettet innenfor rammen av Nasjonal Transportplan (NTP). Vest-Agder fylkeskommune har i tidligere innspill til NTP argumentert med at den norske stat bør opprette en nasjonal finansieringsordning som matcher EUs budsjett for prosjekter under det europeiske transportnettverket for å sikre Norge optimal tilkobling.

Faktaboks
Det Transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) ble etablert i 1996. Nettverket har som mål å bidra til at EUs interne market fungerer bra, til fremme av vekst og sysselsetting, og ivaretakelse av tilgjengeligheten til alle deler av EU. Nettverket er også viktig for å sikre miljømessig bærekraftig transport. 400 milliarder Euro er hittil blitt investert I transportnettverket så langt, hovedsakelig I jernbane og veier.

Det omfattende nettverket omfatter alt i alt 95 700 km med veier, 106 000 km jernbane, herunder 32 000 km med høyhastighetstog, 13 000 km innenlandske vannveier, 411 flyplasser og 404 sjøhavner.

I 2004 ble det vedtatt 30 prioritetsprosjekter av særlig strategisk betydning innenfor jernbane, vei, sjømotorveger (havner og tilhørende infrastruktur) og innenlandske vannveier. Bare en håndfull av disse prosjektene er imidlertid gjennomført, og det stilles spørsmålstegn ved mange av prosjektenes europeiske tilleggesverdi.

I 2009 tok Europakommisjonen initiativ til å revidere det europeiske transportnettverket. Formålet er kort sagt å øke nettverkets bidrag til sysselsetting, vekst og bærekraftig utvikling (klima, energi) i samsvar med EUs vedtatte strategier på disse områdene. Det er i denne forbindelse særlig viktig å utnytte eksisterende infrastruktur mest mulig effektivt ved hjelp av ny informasjons- og satellitt-teknologi, samt fjerne flaskehalser av teknisk og administrativ karakter for transport på tvers av landegrensene (som det fortsatt er mange av på jernbanesiden). Nye retningslinjer og forslag til finansielle rammer ventes å foreligge i løpet av 2011.


av Jon Halvard Eide, publisert 22. juni 2010 | Skriv ut siden